Man må ikke gi opp
Det er ikke slik at jeg liker å dele det vonde siden av livet mitt med alle som har tilgang til internettverden. Men av det meste jeg velger å vise på bloggen min, som er overfladiske ting, turer og middager. Så er det kun ene siden av livet mitt. Jeg har det tøft og vanskelig som mange andre der ute også. Den materialitiske turen som jeg har hatt med kjæresten min varte så lenge jeg var der. Prada bag, Louboutin sko i klersskapet gjør ikke jeg er lykkelig for det om. Ja, men kunne kjøpe lykke i noen minutter og kanskje dager, mener jeg selv, så er det ikke det viktigste i livet. Man blir ikke kvitt problemer for det om. Det tror jeg mange glemmer er at, når de går og shoppetørste eller prøve å rømme vekk fra sine problemer i hverdagen til et varmere strøk, eller slik. Problemet er forsatt der, hvis du ikke fått løse det, men heller skjule det med ferie eller veske.

Jeg kommer til å gå dypere i hva som er galt, men jeg kan si at jeg har et lite behov å for å det ut gjennom bloggen, faktisk. Jeg har ikke hatt det vanskelig siden jeg var barn, men det er ikke noe jeg prøver å tenke på, eller som gjør meg svak nå. Men konsekvensene som følger med meg frem til nå og den har formet slik jeg har blitt i dag. Mange egenskaper som jeg ikke liker med meg selv, har jeg også pga. mange henvendelser. Men samtidig så vet jeg ingen er perfekte, jeg er ikke perfekt jeg heller. Det tørster meg litt at uansett hvordan livet mitt har vært og hvordan den har formet meg, så hadde jeg hatt negative og positive sider akkurat som alle andre. Man lærer så lenge man lever, er ikke det det sies? Jeg har blitt klokere med årene. Har blitt mer selvsikkert på meg selv. Lærer å bli et bedre mennesker. Men det er forsatt en ting jeg sliter med: jeg er forsatt satt meg til siden og tror på de tingene folk sier om meg som ikke er sant, og tar den til meg slik som den er. Hvis dere skjønner hva jeg mener? Utrolig mange mennesker der ute som er ute å ta deg, kanskje du ikke vet det en gang. Tilslutt sier de ting og vri på ting om deg, og du trodde på dem der og da. Tråkker deg ned til jorda og skammen. Selv om de tingene ikke er sanne, men så har du glemt det helt fordi du er den type person som ønsker å gjøre det så godt, og når ting ikke blir slik som de ønsker, så tror du på at alt var bare din feil. Det er du som er en skuffelsen for alle andre og deg selv. Men vet dere hva? Faen heller. Nå skal jeg være egotistisk for en gangs skyld at jeg skal tenke på meg selv. Og begynner også å ha mer tro på deg selv som person, greit ingen er perfekt, men du vet godt selv at du ikke slik som de har beskrevet deg. Reis deg opp og forsvar deg selv, vis respekt til deg selv og ikke la dem snakke ned til deg. Du fortjener det ikke. Det var det jeg skulle har gjort.

Pic: http://www.123rf.com
Jeg er sterkere enn noen gang, men samtidig så er jeg på en av svakeste tiden i livet mitt nå. Det er blanding av sjokolade iskrem og kokos, det kan ikke bli mer svart-hvitt enn det som er nå. Jeg er så lost, men jeg har endel ærfaring rikere pga. henvendelser som har skjedd i det siste. Nå skal jeg ta vare på meg selv. At noen ting som jeg trodde var det viktigste i livet er ikke så viktig som jeg skulle tro. Du vokser og går fremover som et sterkere person, og at det er greit å gi faen noen ganger når den holder på å ta knekken på deg. For vet du hva, hvis du faller pga. av enkelte personer eller henvendelser, så kan du reise deg opp igjen. Eller du har valgt å ta imot hjelp eller at du visste du kunne falle, men heller velge å ikke falle, så er det helt greit. Selv om du er redd å skille deg ut ved å ikke falle, så gir du bare faen. Alle kan starte på nytt igjen. Så lenge du puster og kan tenke selv, så lenge du kan bestemmer selv. Så er du tilstand til å tåle alt der ute. Tror meg, det er ingen som vil deg beste, selv om det kanskje virker det, enn deg selv. Hvis du svikter deg selv, så er det mye mer vankeligere å komme deg opp. Så velg heller å ikke falle, men starte på nytt. Jeg håper dere skjønner litt på hva jeg mener. For vet du hva? Jeg kjenner kanskje ikke deg, ja spesielt deg jeg skriver til nå, du er sterkere enn du tror. Ikke gi opp deg selv.

Pic: http://www.sailorspouse.com
Det ble en annen side av meg i dette innlegget, men jeg vet at det kan være noen der ute som kanskje trenger disse ordene. Spør om hjelp, og heller dumme deg ut, i stedet for å la det gå ut over deg selv før det er for sent. Du fortjener å ha det bra og et godt liv. Men først må du ikke gi opp deg selv.
Lisa























































































































